Freds historie: En humoristisk tilnærming til kreftdiagnosen

[Fred] Du har en liten sjel inne i deg. Det er et lite bluss. Alle har det.

Og du må være tro mot det du er unikt egnet og skapt til, så vil det berike deg.

Men det er ikke så lett.

Jeg har hatt kreft tre ganger. Jeg fikk testikkelkreft da jeg var 28 år. Så fikk jeg den igjen for fire år siden.

Og sist juli fant jeg ut at jeg hadde kreft på spiserøret, og jeg bare, «OK.» I en alder av 28 bestemte jeg meg for å slutte i jobben min.

Jeg kom til California uten å ha noen form for fremtid, for å vende tilbake og gjøre standup igjen, og gikk opp til de åpne mikrofonene for å prøve å finne meg selv.

Folk spør meg alltid om hanskene, boksehanskene. De spør: «Er du bokser?» Og jeg sier: «Nei. Dette er en kamp.»

[Sykepleier] En, to, tre.

[Fred rykker til]

[Sykepleier] I orden, da er det over. Må bare overføre slangene dine.

[Fred] OK. Folk på livets motorvei – hver sjette måned eller hvert år må jeg stanse ved en bomstasjon.

Og jeg er i en CT-skann og venter på resultatene, og venter på at de skal heve bommen, slik at jeg kan komme av gårde igjen.

Og alt jeg kan, er å håpe at når jeg er gått gjennom CT-skannen, så blir det en lykkelig slutt med en fortsettelse. Det skjer i morgen.

Du får liksom dommen. Der sitter du. Er juryen kommet tilbake? Og du ser etter, og du speider etter onkologen og håper han smiler.

Du vet at resultatene kan være knusende.

Jeg skal fortelle noen vitser. Jeg skal snakke om – jeg skal være oppe på scenen, og jeg skal fortelle folk at jeg har hatt en CT-skann og prøve å komme med en vits om det, og så skal jeg be om deres støtte. Jeg skal si: «Jeg skal på skanningen i morgen. Jeg drar for å få resultatet, og jeg ville sette pris på deres støtte.»

Og så vil jeg ta imot følelsen de gir meg, uansett hva den er, for å holde kreften unna meg.

[Konferansier] Her kommer den neste komikeren deres. Ta vel imot den høyst begavede Fred Reiss.

Kom igjen, Fred. [publikum klapper]

[Fred] Takk. Tusen takk! Jeg heter Fred Reiss. Jeg vil begynne med å fortelle litt om meg selv. Jeg har overlevd kreft tre ganger. [publikum klapper]

Ja. Takk, takk. Da jeg gikk gjennom kjemoterapi var jeg blek, jeg var helt skallet, og ingen syntes synd på meg fordi de trodde jeg var veganer.

[publikum ler] Jeg døde nesten tre ganger for å kunne fortelle den vitsen. Gi meg en sjanse.

[publikum ler] Hvor har dere sjelen, folkens? Hvor har dere sjelen?

[publikum klapper] Jeg føler ikke at jeg har kreft når jeg står på scenen.

Jeg er helt og holdent Fred. Jeg er ikke den fyren som har kreft lenger. Jeg er den fyren som snakker om kreft.

Det som var så utrolig tilfredsstillende ved det, var at i stedet for at folk sa at jeg var morsom, kom de ut etter showene og var følelsesmessig beveget, og jeg hadde inspirert dem, noe jeg aldri hadde ventet.

[Fan] Mistet mor til kreft, far, søsteren min – så mange mennesker, så alle som fortsatt er igjen her ... Tusen takk! Gud velsigne deg.

[Fred] Gud velsigne deg. Jeg må gå inn her og få dommen. Vente og håpe på at hun smiler når hun kommer inn.

Og hvis hun ikke gjør det, så får jeg se hvor jeg er på vei hen, om noe har spredt seg eller om jeg må gå gjennom kjemoterapi igjen.

Hei!

[Lege] Hei! Hvordan går det, Fred?

[Fred] Bra. Jeg er halvveis optimistisk. Du smiler.

[Lege] Ja, jeg smiler. [ler]

[Fred] Ålreit, OK.

[Lege] Ja, nei, skannen så virkelig bra ut. Det så bra ut. Ja. Nei, jeg er veldig, veldig fornøyd.

[Fred] Jeg gleder meg over anledningen til å vite at jeg skal bli værende her, at denne verdenen ikke blir tatt fra meg og at jeg kan gi den noe mer intenst og kanskje til og med forbedre den.

Jeg forteller alltid folk, jeg sier til dem: «Du vet, jeg har fått sjansen til å spille mitt livs rolle, og det viste seg å være meg selv.» Det er slik jeg ser det.

Jøss, tenk på det. Mitt livs rolle – meg selv. Jeg har noe jeg vil ha sagt. Jeg betyr noe, og det er større enn meg.

Og jeg kunne bli den helten jeg alltid hadde beundret, for andre og for meg selv. Jeg kunne være den fyren.